Deilig å være islandsk - i Norge

Islands svar på VG - DV - bringer i dag en reportasje om de mange islendinger som har flyttet til Norge etter kreppan. Anslagsvis 1500 islandske statsborgere søkte lykken i Norge i 2009, mot 278 året før. Og ingen av de DV har snakket med har tenkt seg tilbake med det første: Sigurður Oddur jobber som baker i Vennesla og trives utmerket, mens kone og tre barn pugger norsk hjemme på Island og planlegger å følge etter. Guðmundur bygger oljeboringsplattform på Stord og sender penger hjem. Ólafur Haukur og Margrét bor i Haugesund med to barn, selger islandsgensere og mener Norge er ideelt for barnefamilier. Bare ekteparet Björk og Bjarki, som også bor i Haugesund barna sine, innrømmer at Norgesturen også har vært utfordrende: vinteren er kald, strømmen dyr og norske arbeidsgivere er skeptiske til alle som ikke snakker norsk. Men de blir i hvert fall to år til.

InDefence... of what?

Mens vi venter på folkeavstemning i Icesave-saken, kan det være verdt å bruke litt tid på dens mor: gruppa InDefence, eller "In Defence of Iceland", som den også kaller seg. Det var denne gruppa som samlet underskrifter fra kvartparten av Islands stemmeberettigete, leverte dem til presidenten og således foranlediget dennes veto. Men hvem er de EGENTLIG?

Icesave-saken på fem minutter

Den utvilsomt viktigste saken i islandsk politikk for tida - eller, sant å si, den eneste saken - er Icesave-striden. Til tross for at Icesave-gjelda bare beløper seg til en brøkdel av Islands samlede utenlandsgjeld, har saken opptatt så å si all tid for Allting og regjering siden krisa satte inn i oktober 2008, og dermed sperret for andre og potensielt viktigere saker. Så hva er det egentlig man krangler om? Kort om bakgrunn for saken her, les videre for stridens kjerner.

Presidentens nei

Det heteste tema rundt omkring i de tusen heiturpotturer i tida framover blir dagens president-veto mot Icesave-avtalen. Krisestemningen er plutselig like sterk her som den var i de dramatiske dagene rundt bankkollapsene i oktober 2008.

Året derpå

2010 blir året derpå for Island. Selv om kreppan traff Sagaøya høsten 2008, kommer de tyngste økonomiske innstramningene først med årets budsjett. I fjor var det fortsatt mye som ikke var avklart; første del av IMF-lånet ble først utbetalt i midten av desember, og Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland, som har ridd islandsk politikk som en mare gjennom hele 2009, ble endelig vedtatt av Alltinget for to dager siden.* 2010-budsjettet blir derfor det første virkelige krisebudsjettet, der de fleste tenkelige skatter og avgifter øker betydelig for at staten skal kunne betjene utenlandsgjelda. De aller fleste går inn i det nye året djupt såra og vonbråtne over regjeringen som de valgte for åtte måneder siden. Men det la øyensynlig ikke noen demper på nyttårsfeiringen i går kveld.

* SISTE! I skrivende stund er det usikkert om president Ólafur Ragnar Kronidiot Grímsson kommer til å gi sin nødvendige signatur på Icesave-avtalen...!