Island er forunderlig selvberget på en rekke områder. Ikke minst når det gjelder litteratur (og det er sikkert mye av grunnen til at de fortsatt snakker norsk her, mens vi i Norge for lengst har gått over til dansk).Katalogen over årets nye bøker viser at det gis ut minst like mange islandske skjønnlitterære verker, både for barn og voksne, som oversatte verker. Og hvis man også regner med faktabøker og biografier (sistnevnte utgjør en betydelig genre her), er islandske bøker i klart flertall. Én ting som er slående for en nordmann, er hvor lite norsk litteratur det er å finne på islandsk. I årets katalog har jeg klart å finne 3 skjønnlitterære titler: Anne B. Ragdes Kuðungakrabbarnir, Per Pettersons Út að stela hestum og Tom Egelands Verðir sáttmálans (og jeg mistenker at Egeland-utgivelsen dels er motivert av at den handler om islandske håndskrifter.) I barnebokseksjonen finner vi ett oversatt norsk verk: Jo Nesbøs Doktor Proktor og Prumpuduftið. Av faktalitteratur har man valgt å oversette Hege Storhaug ("Dýrmætast er frelsið - Innflytjendastefna og afleiðingar hennar") - noe som sikkert sier mer om Islands holdning til innvandring enn om Hege Storhaugs fortreffelighet - og, mer gledelig for en filosof, Gunnar Skirbekks og Nils Giljes Heimspekisaga.
Jeg er ganske sikker på at Arnaldur Indriðason alene selger bedre i Norge enn alle disse til sammen gjør her. MEN: dét er kanskje før vi regner inn Norges trolig bestselgende forfatter på Island, til tross for at bokkataloger og forlagsstatistikker ignorerer henne, her som hjemme. Margit Sandemos Sagan um Ísfólkið er åpenbart en kjempesuksess her, og det finnes ikke en bensinstasjon eller et supermarked som ikke kan tilby minst tre av titlene. Så heia Margit!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar