Økonominytt

Det er en stund siden sist jeg skrev noe om det temaet jeg fikk flest spørsmål om hjemme i Norge: krisen, eller Kreppan, som islendingene kaller den. Det skyldes absolutt ikke at den ikke er merkbar her.
Riktignok har vi ikke merket noe til matvaremangelen i butikkene som norske aviser en stund rapporterte om. Men det er nok av andre tegn: nedlagte byggeplasser, halvferdige spøkelseshøyhus langs sjøen, oppsigelser, stengte butikker, historier om folk som forlater hus, hjem og bil for å prøve lykken utenlands, demonstrasjoner i sentrum og, ikke minst: den kollektive psykosen. Islendinger snakker knapt om noe annet, i hvert fall ikke til utlendinger. Kreppan har lagt grunnlag for en ny tidsregning her; en islending jeg snakket med forleden slo således fast at vi kom til Island halvannen måned før Kreppan. Årets julegave blir etter alt å dømme brettspillet Kreppan. Men med min historisk-filosofiske bakgrunn kommer jeg sørgelig til kort når det gjelder å forklare krisen. I stedet kan jeg - for de som måtte være interessert - anbefale en artikkel i dagens nettutgave av The Economist som gir en forståelig og etter alt å dømme etterrettelig framstilling (selv om en rasende leser i en kommentar hevder at artikkelen "lyver" om hvor lang tid det vil ta Island å bli EU-medlem...)