Icesave-saken på fem minutter

Den utvilsomt viktigste saken i islandsk politikk for tida - eller, sant å si, den eneste saken - er Icesave-striden. Til tross for at Icesave-gjelda bare beløper seg til en brøkdel av Islands samlede utenlandsgjeld, har saken opptatt så å si all tid for Allting og regjering siden krisa satte inn i oktober 2008, og dermed sperret for andre og potensielt viktigere saker. Så hva er det egentlig man krangler om? Kort om bakgrunn for saken her, les videre for stridens kjerner.

Presidentens nei

Det heteste tema rundt omkring i de tusen heiturpotturer i tida framover blir dagens president-veto mot Icesave-avtalen. Krisestemningen er plutselig like sterk her som den var i de dramatiske dagene rundt bankkollapsene i oktober 2008.

Året derpå

2010 blir året derpå for Island. Selv om kreppan traff Sagaøya høsten 2008, kommer de tyngste økonomiske innstramningene først med årets budsjett. I fjor var det fortsatt mye som ikke var avklart; første del av IMF-lånet ble først utbetalt i midten av desember, og Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland, som har ridd islandsk politikk som en mare gjennom hele 2009, ble endelig vedtatt av Alltinget for to dager siden.* 2010-budsjettet blir derfor det første virkelige krisebudsjettet, der de fleste tenkelige skatter og avgifter øker betydelig for at staten skal kunne betjene utenlandsgjelda. De aller fleste går inn i det nye året djupt såra og vonbråtne over regjeringen som de valgte for åtte måneder siden. Men det la øyensynlig ikke noen demper på nyttårsfeiringen i går kveld.

* SISTE! I skrivende stund er det usikkert om president Ólafur Ragnar Kronidiot Grímsson kommer til å gi sin nødvendige signatur på Icesave-avtalen...!

Landskap med gravemaskiner

Reykjavik, vintersolverv 2009. I fjor ved disse tider var islendingene travelt opptatt med å demonstrere mot regjering og dyrtid, i år har de øyensynlig forflyttet seg til kjøpesenteret Kringlan for å gjøre juleinnkjøp og slik demonstrere hvor lite kriserammede de er her. Det virket i hvert fall slik da jeg skulle gjøre ferdig julehandelen på denne årets korteste og sureste dag. (I dag kom forresten også den første utbetalingen av lånet til Island fra de nordiske landene, så kanskje vi alle egentlig handler for lånte, norske kroner i år...) Men enkelte holder stand foran Alltinget: Hele sentrum var i ettermiddag mer eller mindre innesluttet av en stor ring lastebiler, bulldozere og gravemaskiner som demonstrerte mot dårlige tider i byggebransjen og manglende motkonjunktur-politikk fra regjeringens side. Ganske stemningsfullt, på sett og vis, og godt at noen minner oss på at kjøpefesten strengt tatt burde vært over for lengst.

Hvaler og vandaler

Reykjavik for 23 år siden. I dagens historiske tilbakeblikk-spalte i Fréttablaðið ble det plutselig klart for meg hvorfor de to hvalfangstskipene Hvalur 6 og Hvalur 7, som jeg lenge har lagt merke til nede i den gamle havna, er så rustne: Nettopp disse to skutene ble senket av Paul Watson og Sea Shepherd på dagen i dag for 23 år siden, og altså noen år før de prøvde seg på "vår egen" Nybrænna. Watson var innom Island igjen i 1988 og ble umiddelbart arrestert, dømt og utvist.