Valutalån: Bare dumt eller også ulovlig?

En vesentlig del av miseren for folk flest på Island er de såkalte myntkörfalán: lån tatt opp i en cocktail av fremmed valuta, som regel for å finansiere bilkjøp. Etter kreppan og kronefallet er disse lånene i mange tilfeller fordoblet i størrelse. Og ingen vil lenger kjøpe bilen. Nå sår en herredsrettsdom tvil om lånene overhodet var lovlige.


Det kan synes som en vanvittig idé å ta opp lån i en bank på den andre siden av jorda. Men for en islending i 2007 så det gullkantet ut. Renta på Island var høy, så et lån i japanske yen eller sveitsiske franc - eller litt av hvert for å spre risiko - var langt gunstigere enn et tilsvarende lån i islandske kroner. Islandske banker fungerte som mellomledd og pådrivere, og mange lot seg friste. I følge en meningsmåling i januar 2009 tok omkring hvert tredje islandske hjem opp et valutabillån.

Det angrer de på i dag. Etter hvert som den islandske krona stupte, vokste valutalånene. Den islandske krona er nå mer enn halvert i forhold til de fleste aktuelle valutaer, hvilket betyr at valutagjelda er mer enn fordoblet. Samtidig har bunnen falt helt ut av bruktbilmarkedet på Island, så det er umulig å få kvittet seg med noe av gjelda. Hvis man så i tillegg har mistet jobben, og sitter med en boliggjeld som også har økt kraftig på grunn av den islandske indeksreguleringen av lån, mens huset er blitt verdiløst, så ser det hele nokså svart ut.

Det var derfor mange som ble glade da det fredag ble kjent at herredsretten i Reykjavik i en enkeltsak slo fast at valutalånene, slik de ble praktisert av islandske banker, var ulovlige. Hvis dommen blir stående kan det bety at de som tok opp slike lån vil få re-indeksert dem som vanlige islandske lån. På grunn av den høye inflasjonen betyr dette i praksis at gjelda for de fleste fortsatt vil være høyere enn da de tok opp lånet, men ikke på langt nær det dobbelte.

Men det blir høyst sannsynlig islandsk høyesterett som får siste ord i saken. Så vidt jeg forstår mener herredsretten at valutaindeksering av lån er og var forbudt ved islandsk lov. Men det ville ikke ha vært forbudt å låne ut penger i utenlandsk valuta og kreve tilbake i enten utenlandsk valuta eller islandske kroner. Det var det forhold at banken utbetalte lånet i islandske kroner som etter herredsrettens mening var ulovlig. Her ligger det åpenbart mye finjuss, en del rom for fortolkning og trolig også forskjeller fra sak til sak. For den jevne valutalåntaker er det derfor for tidlig å juble.

Og mens rettens kvern maler, vokser gjelda.