Ytringsfrihetens øde øy

Det kan virke som en vits i et land der alt som finnes av presse (fortsatt) styres av de samme turbokapitalistene som drev landet til konkursens rand. Men kanskje nettopp derfor får Alltinget i dag på bordet et forslag som vil gjøre Island til en spydspiss for ytringsfrihet, varsling, kildebeskyttelse og dess like.


Bak forslaget, som har vakt en viss oppsikt internasjonalt, står en arbeidsgruppe som kaller seg Icelandic Modern Media Initiative (IMMI). Det går ikke fram av deres nettsted akkurat hvem de er eller hvordan de er organisert, men nettstedet angir en rekke talspersoner og støttespillere, inkludert fem alltingsrepresentanter fra flere partier. I følge en velinformert islandsk blogger har initiativet støtte fra samtlige partier på Alltinget unntatt det kreppa-ansvarlige Selvstendighetspartiet, hvilket neppe er tilfeldig. Dessuten har antikorrupsjonskrefter som Eva Joly og Wikileaks ønsket initiativet hjertelig velkommen. Wikileaks, som publiserer fulltekstversjoner fra anonyme kilder av hemmeligstemplede dokumenter fra regjeringer, storkonserner osv. (men for øyeblikket ligger nede på grunn av økonomiske problemer), har som kjent en lang historie som ytringsfrihetsflyktning i det digitale rom, og vil derfor være blant de som vil kunne etablere seg trygt på en ytringsfrihetens øy.

Selve forslaget (tilgjengelig på IMMIs nettsider) er foreløpig ikke utarbeidet i noen detalj. Det ber simpelthen regjeringen om å gjennomgå og utarbeide endringsforslag i eksisterende lovverk for å fremme ytringsfriheten, samt å etablere en internasjonal ytringsfrihetspris.

Det er således åpenbart en lang vei igjen til målet. Først må forslaget vedtas av Alltinget. Så må regjeringen lykkes med å utarbeide lovforslag som har de ønskede effektene og ikke for mange uønskede bi-effekter. Så må disse igjen vedtas av Alltinget. Og til slutt må presidenten underskrive på lovendringene. Det siste er som kjent ingen selvfølge etter Icesave-saken. Dessuten har nåværende president brukt vetoretten én gang tidligere, og da var det mot en lov som nettopp var tenkt å fremme ytringsfriheten - gjennom regulering av eierskap...!

Men foreløpig er IMMI en suksesshistorie som i dag går sin seiersgang gjennom internasjonale medier, fra The Guardian til The Hindu. Få av disse tar, så vidt jeg kan se, opp initiativets mulige negative konsekvenser. For eksempel blir ikke et samfunn nødvendigvis mer gjennomsiktig av at hvem som helst kan påstå hva som helst hvor som helst uten å måtte stå til ansvar for det. IMMIs initiativ kan føre til at Island blir en mer oversiktlig øy. Men det kan også føre til at mye skjer i et rasende tempo uten at man noensinne får vite hvem som står bak.

Mer av det samme, med andre ord.