InDefence... of what?

Mens vi venter på folkeavstemning i Icesave-saken, kan det være verdt å bruke litt tid på dens mor: gruppa InDefence, eller "In Defence of Iceland", som den også kaller seg. Det var denne gruppa som samlet underskrifter fra kvartparten av Islands stemmeberettigete, leverte dem til presidenten og således foranlediget dennes veto. Men hvem er de EGENTLIG?

Det hele begynte som en tilsynelatende folkelig underskriftsaksjon under tittelen "We are not terrorists", som reaksjon på Gordon Browns bruk av terrorlovgivning til å ta arrest i islandske bankers eiendommer i Storbritannia i oktober 2008. Underskriftsaksjonen protesterte mot denne handlingen, og uttrykte et mer diffust ønske om et bedre samarbeidsklima de to landene imellom. Initiativtakerne var "a few Icelanders who have lived and learned in the UK and who are saddened by the recent representation of their nation by the British government and media." Aksjonen samlet angivelig underskrifter fra omkring en fjerdedel av den islandske befolkning, og disse ble presentert på et møte med britiske parlamentarikere i mars 2009.

I november 2009 startet InDefence sin andre og mer skjebnesvangre underskriftsaksjon for å stoppe presidentens stadfesting av Icesave-avtalen. Icesave-avtalen ble spm kjent forhandlet fram med Nederland og Storbritannia i oktober, og senere vedtatt av Alltinget i desember. Også denne siste aksjonen samlet angivelig underskrifter fra kvarte Island.

"Angivelig", fordi det har blitt framsatt påstander om at ikke alle underskrifter var legitime. For å melde seg på måtte man oppgi navn og personnummer på aksjonens nett-sider. Personnumre flyter forholdsvis fritt på Island, og identitetstyveri har åpenbart forekommet:

• Flere personer hevdet å ha funnet navnet sitt på InDefence-lista uten noen sinne å ha undertegnet.
• Den toneangivende talkshow-verten Egil Helgason foretok på ett tidspunkt en systematisk gjennomgang av de 100 siste navnene på lista, og fant at omkring 20 % av disse var mindreårige.
• I tillegg har de sedvanlige Donald Ducker og Mikke Muser figurert på lista.

Nå får man tro at InDefence ryddet opp i de mest åpenbare feilene på lista før den ble levert til presidenten, og at et flertall av underskriftene var riktige, men likevel: aksjonens lettvinthet står ikke helt i forhold til alvoret.

Et annet omdiskutert spørsmål er hvem som egentlig står bak InDefence. Gruppas offisielle kanaler - nettsiden http://www.indefence.is/, Facebook og Twitter - er svært sparsomme med å oppgi navn. Men nettstedet for gruppens første underskriftsaksjon, lisa.indefence.is, lister opp et 20-talls initiativtakere. Blant disse finner man to framtredende personer fra opposisjonspartiet Framsóknarflokkurinn (Senterpartiets søsterparti): lederen Sigmundur Davíð Gunnlaugsson og (kortvarig) representant i styret for sentralbanken, Magnús Árni Skúlason. Sistnevnte måtte trekke seg fra styrevervet på grunn av brudd på valutarestriksjonslovene. Enkelte, blant annet dette nettstedet, har derfor argumentert for at InDefence er et rent redskap for opposisjonspolitikk.

Men også sistnevnte nettsted, som er blant InDefences argeste kritikere, er anonymt. En skulle tro forholdene på denne lille øya var relativt enkle og oversiktlige. I realiteten er det som regel håpløst å komme til bunns i noe som helst...