Bare paranoid - eller også forfulgt?

Islands fremste blogger har blitt paranoid. La oss håpe hun ikke har noen grunn til det.

Alda S har i en årrekke skrevet bloggen The Iceland Weather Report om små og, særlig, store ting som rører seg på Island. Det startet etter at hun en periode hadde jobbet for tids- og nettskriftet The Iceland Review, der hun ved siden av nyhetssakene også skrev små notiser om været med et lite, personlig tilsnitt. På bloggen fortsatte hun med små værrapporter i enden av hvert innlegg. Derav bloggens navn.

Etter finanskrisa ble Iceland Weather Report stor. Interessen for hva som rørte seg på Island, helst fra andre kilder enn de store mediene (som alle var eid av krisas hovedaktører), var enorm internasjonalt. I løpet av de siste par årene har bloggen til Alda trolig blitt et av de best besøkte islandske nettsteder (utenfor Island), og Alda selv har blitt en liten journalistisk sensasjon, gjestet norske Skup og liknende konferanser, skrevet gjestespalter i The Guardian m.m.

I mellomtida har hun fortsatt bloggingen på samme høye nivå som før: presist, balansert, velinformert og aktuelt. Selv om hun ikke har lagt skjul på politiske sympatier noe til venstre for midten, har hun etter mine begreper framstilt de fleste saker nokså balansert. Riktignok med enkelte konsekvente unntak: Hun har aldri lagt skjul på sin forrakt for de hun oppfatter som hovedskurkene bak finanskrisa, som for eksempel politiker Davið Oddsson og finansmann Jón Ásgeir Jóhannesson.

Inntil nylig har Alda aldri framstått som videre paranoid. Hun har nevnt enkelte episoder som kunne gitt grunn til paranoia, som for eksempel denne episoden (fra en tid da Davið Oddsson var sentralbanksjef og fortsatt hadde betydelig makt). Men til nå har hun føyset bort slike episoder.

De siste dagene har det imidlertid skjedd noe med Alda. For det første: Hun har ikke blogget om islandske nyheter på over en uke - og det attpåtil mens gamle Kaupthing-størrelser faller som fluer. Dette har ikke skjedd før så lenge jeg har fulgt bloggen hennes. Men kanskje kan det forklares med at hun nettopp lanserte et e-bok-prosjekt om vanlige folks opplevelse av finanskrisa, og at dette har tatt mye av hennes tid og oppmerksomhet. For det andre: I forbindelse med mottakelsen av e-boka skrev hun en blogg som inneholder en del ymt om at kommersielle aktører på Island motarbeider henne. Også dette er nokså ulikt henne, men det tar selvfølgelig på i lengden å drive Islandsreklame uten å få en krone igjen fra de som tjener på det. For det tredje: I sin siste blogg skriver hun at hun har oppdaget "noe" som forklarer hvorfor hun blir motarbeidet. Men hun kan eller vil ikke noe mer om saken...

Et klassisk tilfelle av paranoia? Eller velbegrunnede forholdsregler? For Aldas skyld vil jeg selvfølgelig håpe det siste. Men for vår alles skyld kan jeg ikke annet enn å håpe det siste. For hvis Alda er inne på noe i sine mistanker, er Island sykere enn selv de dystreste diagnosene de siste par årene skulle tilsi.