Sannheten om kreppan fyller 2300 sider

I dag publiserte altså endelig Alltingets "sannhetskommisjon" om bankkrisen i oktober 2008 sin rapport. Hovedutfordringen for den som ønsker å sette seg inn i årsakene til krisen, er rapportens omfang på 2300 sider. For den som ikke leser islandsk flytende, gjør det heller ikke saken enklere at sammendraget på engelsk på grunn av "uforutsette vanskeligheter" foreløpig ikke er tilgjengelig. Ett er i hvert fall sikkert: her er det mat for medieoppslag i dager og uker framover.

Hvis man skal være pirkete, kan det være et lite problem at finansvikingene som var hovedaktørene i denne historien, eide, og til dels fortsatt eier, mediene. Den typiske islandske finansviking anno 2007 eide minst en bank og et mediehus i tillegg til øvrige virksomheter. Medienes dekning av "Skýrslan", utredningen, gir således ikke nødvendigvis det kritisk uavhengige sammendraget som man kunne ønske og burde fått.

Jeg finner derfor ingen bedre kilde til sakens kjerne enn Utredningskommiteens egen presentasjon på en pressekonferanse i dag. For den som er interessert i de 2300 sidene på islandsk finnes de her, og både Morgunblaðið (som er spesielt ubrukelig i denne saken fordi redaktøren heter Davið Oddsson), RÚV,  Visir og DV har egne temasider om saken. (Mitt stalltips er at sistnevnte er den som kommer til å grave fram de beste sakene fra de 2300 sidene.) Men kommiteens egne hovedpunkter er altså:

• Hovedårsaken til bankkrisen var bankenes hurtige vekst og deres størrelse da de kollapset
• Island manglet erfaring med styring av en stor finanssektor
• Finanstilsynet var underbemannet, og unnlot å bruke de virkemidlene de rådet over
• Sentralbankens valutareserver var for lave
• Innskuddsgaranti-fondet var altfor lite
• Eierne av de tre store bankene hadde en "abnormt" enkel tilgang til lån, gitt med sikkerhet i deres egne eierandeler
• Utenlandske innskudd (som Icesave-kontiene) erstattet lånt kapital når de internasjonale kredittmarkedene tørket ut
• Selv med likviditetsproblemer overtok islandsk banker ofte islandske investors gjeld for å redde disse fra konkurs - på grunn av for tette båndene mellom bankene og investorene
• Bankenes årsrapporter for 2007 og første halvårsrapporter for 2008 overdrev verdien av eiendeler og fordringer betydelig. Den samlede verdinedskrivningen for de tre bankene etter krisen tilsvarer fem ganger Islands BNP for 2008.

Ingenting av dette er egentlig nytt for de som har fulgt med på finanskrisen på Island. Men når en parlamentsnedsatt utredning sier og dokumenterer noe, veier det en del mer enn om en enkelt økonomiprofessor eller finansanalytiker sier det samme.

Dessuten kan vi vente oss mange saftige detaljer i dagene og ukene som kommer.