Bevæpnet med en pc, et trådløst nettverk, en adresse i Reykjavik, et overfladisk kjennskap til det islandske språk og de fire siste månedene av et to-årig Islandsopphold, har jeg satt meg som mål å finne svaret på spørsmålet:

Hva er det som skjer på Island - EGENTLIG?

søndag 7. mars 2010

Hva nå, lille land?

Mellom klokka seks og sju i kveld klarte man å få fraktet stemmene fra den lille øya Grímsey, langt nord i havet utenfor Akureyri, til land. Dermed er også det endelige valgresultatet klart. Hva så?

Først og fremst, her er tallene (fra RÚV):

Av det totale valgmanntallet på 229.977 avga 144.231 stemme. Dette gir en frammøteprosent på 62,7 %. Av disse stemte 2.599 (1,8 %) ja og 134.397 (93,2 %) nei. 7.235 (5 %) avga blank stemme, mens 491 (0,3 %) stemmer ble forkastet av andre årsaker.

Ingen offentlige uttalelser fra regjeringshold tyder på at den har noen planer om å gå av. Statsminister Jóhanna sier at tallene ikke komme overraskende, mens finansminister Steinrímur er overrasket over hvor mange som tross alt stemte ja (og der har han jo for så vidt et poeng, i og med at avtalen det ble stemt over er dårligere enn senere tilbud fra Storbritannia og Nederland). Uttalelser i forrige uke tyder på at regjeringen - i forståelse med Storbritannia og Nederkand - akter å fortsette forhandlingene i uka som kommer.

Men avstemningsresultatet er selvfølgelig ikke uproblematisk for regjeringen. Selv om frammøteprosenten var atskillig lavere enn vanlig er ved islandske valg, har hele 58,4 % av det islandske valgmanntallet har beveget seg til stemmelokalet på en sur dag og stemt nei - til tross for at statsministeren nærmest oppfordret folk til å bli hjemme. I en partilederdebatt i Islands viktigste nyhetsmagasin på TV, Silfur Egils, i formiddag, krevet lederne av de to største opposisjonspartiene, Sjálfstæðisflokkurinn og Framsóknarflokkurinn, nyvalg i vår. Sistnevnte, den ihuga Icesave-skeptikeren Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, gikk så langt som til å kreve regjeringens umiddelbare avgang, til fordel for en tverrpolitisk overgangsregjering.

Også en indre fare kan true det rød-grønne regjeringssamarbeidet: Det er krefter i partiet De venstre-grønne som hele tiden har vært ukomfortable med regjeringens håndtering av Icesave-saken, og de er neppe mer beroliget nå. Statsviteren Birgir Guðmundsson sier til RÚV i kveld at denne fraksjonen i partiet "truer regjeringssamarbeidet".

Sigmundur Davið står antakelige alene med sitt krav om regjeringens avgang. De fleste Alltingspolitikere vil trolig mene at regjeringen nå bør få i hvert fall én siste sjanse til å lande Icesave-avtalen, ikke minst fordi det kommer signaler om at særlig britene er villige til å "vise smidighet". Men det er ikke sikkert at saken blir noe enklere å håndtere etter folkeavstemningen. Opposisjonen vil mene de har folket i ryggen for sine krav om en gunstig avtale, og det er usikkert om noen avtale overhodet kan vedtas uten en ny folkeavstemning. En meningsmåling offentliggjort i dag fra mediainstituttet MMR, men tatt opp i siste halvdel av forrige uke, viste at hver annen islending vil ha ny folkeavstemning om et nytt forhandlingsresultat.

Samtidig som temperaturen stiger her på Island, øker også det internasjonale presset på å få i land en Icesave-avtale fortest mulig. Islandske medier melder i dag at Finland ikke kommer til å utbetale mer lån før en avtale er på plass. Norges utenriksminister er utlagt i Morgunblaðið (som igjen siterer Stavanger Aftenblad) i retning av at islendingene selv bærer ansvaret for den krisa de har havnet i. Og Nederlands utenriksminister skal på dagen for folkeavstemningen ha knyttet Icesave-gjelden til søknaden om EU-medlemskap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar