Stemme eller bli hjemme?

Det er spørsmålet i dagens folkeavstemning på Island. Ikke ja eller nei. De aller fleste som stemmer, stemmer nei. De som ønsker å uttrykke støtte til regjeringen, stemmer blankt eller blir hjemme. Presidenten er ikke blant dem (bilde fra mbl.is).


Først og fremst blant hjemmesitterne er statsminister Jóhanna. Hun forkynnte i Fréttablaðið fredag morgen at hun syns det var trist at Islands første folkeavstemning skulle handle om en foreldet sak, og at hun derfor ikke aktet å delta. Det må da kunne kalles oppsiktsvekkende at en statsminster i et velfungerende demokrati på det nærmeste oppfordrer folk til å bli sittende i sofaen? Og for de mange islendinger som har sett fram til denne anledningen til å stå opp mot arrogante briter, virker Jóhannas uttalelser provoserende.

Den neste på lista over sofavelgere er finansminister Steingrímur. Han har holdt en noe lavere profil i spørsmålet enn Jóhanna, trolig fordi hans parti de Venstre-grønne omfatter en god del ihuga nei-folk. Torsdag ville han ikke si hva han ville stemme, men fredag kom han ut av skapet og over i sofaen.

I dag meldte også økonomiprofessor Þórólfur Matthíasson seg inn i hjemmesitterpartiet gjennom norske ABC (men bredt sitert også i islandske medier). Han er aktiv EU-tilhenger og har vært blant dem som mener gjeldsbyrden etter Icesave vil bli mye mindre enn antatt, blant annet i polemikk mot Eva Joly.

På den andre siden står for eksempel, og ikke minst, president Ólafur Ragnar, som etter grundig forhåndsannonsering avga sin stemme med på Álftanes skole, rett ved presidentboligen Bessastaðir, klokka halv elleve i formiddag. Han ville ikke si til mediene hva han stemte, men det er vel ingen som egentlig er i tvil om dét. Han har jo avgitt et skjebnessvangert nei i saken en gang før.
 
Det er også enkelte aksjonsgrupper som jobber for velger-mobilisering: InDefence, som stod bak underskriftsaksjonen som startet det hele, er selvskreven blant disse. Det er også organisasjonen Nýtt Ísland, som stilte på dørene hos Jóhanna og Steingrímur i morges for å vekke dem og minne dem på borgerretten deres. Jeg minner herved meg selv på at jeg skal skrive en blogg om dem en annen dag.
 
Spenningsmomentet under opptellingen i kveld er ikke valgresultatet, men frammøteprosenten. Antallet avgitte forhåndsstemmer er omkring halvparten så mange som ved forrige Alltingsvalg, som hadde en endelig frammøteprosent på 85,1. Skal man spå på bakgrunn av dette, blir frammøteprosenten i dag eksepsjonelt lav i islandsk sammenheng. Dét kan i så fall bli en liten trøst for regjeringen.