I dag ble denne lille folkeopplysningsbrosjyren distribuert til alle Islands husstander. Brosjyren, som er utarbeidet av jurister ved Islands universitet, tar sikte på å gi en enkel innføring i sakens ulike sider, og konsekvensene av de ulike utfallene. Distribusjonen har vært utsatt i det lengste på grunn av utsiktene til en ny avtale. Men fire dager skal altså folket få på seg til å sette seg inn i en av de viktigste og vanskeligste saker i Islands historie.
Likevel vil valget være enkelt for de aller fleste. De skal ta stilling til en avtale som er vesentlig dårligere enn det nyeste tilbudet som er lagt på bordet fra Storbritannias og Nederlands side. Siden også dette siste tilbudet er for dårlig i mange islendingers øyne, inkludert den tverrpolitiske alliansen som har vært bygget opp foran de siste forhandlingsrundene, er det åpenbart at avtalen fra i fjor høst vil bli nedstemt. En meningsmåling utført av islandske Capacent Gallup i går viste et nei-flertall på 74 %. Bare 19 % planla å stemme ja.
Problemet er at et nei også vil få store politiske konsekvenser på Island. Den rød-grønne regjeringen svekkes for hver dag som går uten noen løsning i Icesave-saken. Én ting er at de er tvunget til å ta hensyn til opposisjonens meninger om Icesave-avtalen, fordi alt mindre enn et bredt Alltingsvedtak sannsynligvis vil bli stoppet av presidenten. En annen ting er at Icesave opptar så mye tid og ressurser at regjeringen aldri kommer i gang med noe krise- og gjenreisningsprogram. Hadde det vært Alltingsvalg i dag, ville regjeringen ha røket, og Selvstendighetspartiet, som var den ideologiske drivkraften bak finansfesten, ville igjen ha blitt Islands største parti. Mange tror at regjeringen vil gå av dersom de går på et nederlag i Icesave-saken.
Men fortsatt klamrer regjeringens ledere, statsminister Jóhanna Sigurðardóttir og finansminister Steingrímur J. Sigfússon, seg til håpet om en løsning. Morgunblaðið skriver i kveld at britene fortsatt ønsker å diskutere saken, mens rikskringkastingen RÚV melder at et planlagt islandsk tilbud til briter og nederlendere ble avblåst i siste liten. Jóhanna antydet i dag at en mulighet kunne være å utsette folkeavstemningen en uke, forutsatt at det lå an til et gjennombrudd i forhandlingene.
En utfordring på det nåværende stadium i forhandlingene, er at det knapt er tid til å sørge for den nødvendige tverrpolitiske enighet på Island foran hvert minste forhandlingstrekk. Lederen for opposisjonspartiet Framsóknarflokkurinn, Sigmundur Davið Gunnlaugsson, kritiserte i dag regjeringen for ikke å klarert de siste samtalene i London med opposisjonen. Presidentens veto i januar har gitt regjeringen minimalt med handlingsrom - til tross for at den er en flertallsregjering. Islands forhandlingsdelegasjon - og, for den saks skyld, regjeringen - har i realiteten brukt opp sine fullmakter.
Hvis alt annet mislykkes, gjenstår kanskje én siste utvei for regjeringen: Å trekke tilbake den omstridte Icesave-loven. Det var det som skjedde forrige gang presidenten brukte sin rett til å legge en lov ut til folkeavstemning, i en helt annen sak og under en helt annen regjering. Til nå har trusselen om et nei i en folkeavstemning vært et av Islands viktigste forhandlingskort, og det ville derfor ha vært en strategisk tabbe å avlyse den for tidlig. Men hvis det ikke kommer et gjennombrudd i forhandlingene i løpet av morgendagen, er det vanskelig å se at regjeringen har stort å tape på å trekke tilbake et forslag som uansett vil bli nedstemt.
Ferdige med Icesave-saken blir vi uansett ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar