Bevæpnet med en pc, et trådløst nettverk, en adresse i Reykjavik, et overfladisk kjennskap til det islandske språk og de fire siste månedene av et to-årig Islandsopphold, har jeg satt meg som mål å finne svaret på spørsmålet:

Hva er det som skjer på Island - EGENTLIG?

fredag 5. mars 2010

Icesave: Foran folkeavstemningen

Alt er nå klart for Republikken Islands første folkeavstemning. Reykjavik fylles opp av utenlandsk presse som kommer for å følge en avstemning hvis utfall er klart på forhånd. Spenningen knytter seg nå til hva som blir avstemningens konsekvenser, og først og fremst: Vil regjeringen overleve?

Regjeringen - som burde ha vært den nærmeste til å tale varmt for en ja-stemme til et lovforslag den selv har fremmet - gjør så godt den kan for å demonstrere hvor meningsløs den syns avstemningen er. Både statsminister og finansminister har gjentatte ganger de siste dagene understreket at avstemningen er helt poengløs; flere ministre nektet i går å si hva de kommer til å stemme, og statsministeren sier på forsiden i Fréttablaðið i dag at hun kommer til å sitte hjemme under avstemningen.

De eneste spenningsmomenter knyttet til opptellingen som starter etter at valglokalene stenger kl. 23 norsk tid i morgen, er hvor forsvinnende liten ja-siden blir, og hvor mange som møter fram. Island har aldri hatt noen folkeavstemning etter grunnloven av 1944 før, men frammøteprosenten ved Alltingsvalgene er vanligvis eksepsjonelt høy - 85,1 prosent ved valget i fjor. Det er i utgangspunktet liten grunn til å tro at den blir like høy i morgen, siden utfallet er avgjort og mange ser på avstemningen som en farse. Nettopp frammøteprosenten kommer trolig til å bli my diskutert i dagene som kommer, siden en høy frammøte-prosent kominert med et stort nei-flertall vil oppfattes som mistillit til regjeringen.

Regjeringens videre skjebne - snarere enn utviklingen i Icesave-saken - er også det spørsmålet det knytter seg størst spenning til foran valget. Regjeringens strategi - å late som folkeavstemningen knapt nok eksisterer - tilsier at den vil forholde seg som om ingenting har skjedd, og at Icesave-forhandlingene fortsetter uavbrutt på mandag. Ryktene som svirrer i islandske medier og i den ikke ubetydelige islandske bloggosfæren, sier noe annet. En opposisjonspolitiker på Alltinget sier til nettstedet Visir.is i dag at statsminister Jóhanna og finansminister Steingrímur har kommet til sin veis ende, og at Icesave-saken er et politisk selvmord for Steingrímur. Det er ingen tvil om at sistnevnte går på en politisk smell i og med Icesave-nederlaget, ikke minst fordi hans parti, de Venstre-Grønne (SVs søsterparti) har vært sterkt skeptiske til regjeringens linje i Icesave-saken fra første dag. Steingrímur har med nød og neppe klart å hale dem med, men faller han fra, er partiets dager i regjeringen talte. I så fall kan presidenten komme til å skrive ut nyvalg.

De nærmeste dagene vil gi oss svaret. Men da har antakelig det internasjonale presseoppbudet forlatt Island.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar