Ikke en krone?

Det er åpenbart for de fleste - kanskje unntatt regjeringen - at islendinger lørdag sa nei til noe annet enn det spørsmålet som var stilt. Men hva var det egentlig de svarte på? Sa de rett og slett nei til hele Icesave-gjelda?

På lørdagens tegning av Morgunblaðiðs Halldór er statsminister Jóhanna på en synstest der ordet "NEI" fyller tavla. Snakkeboble: "Okay, okay... Jeg kan lese det. Jeg bare skjønner ikke hva det betyr". Det mangler ikke på kommentarer i islandske og internasjonale medier som tilbyr Jóhanna hjelp til leseforståelsen. De fleste går i retning av at folkets nei var et generelt uttrykk for frustrasjon over hele finanskrisa, kjøpefesten og/eller regjeringens håndtering av den.

Men kanskje er svaret enklere som så. Kanskje sa islendingene - de av dem som stemte, i hvert fall - nei til hele Icesave-gjelda, og ikke bare urimelig rente og dårlige vilkår. Slik Icesave-diskusjonen har vært dekket i islandske medier de siste par månedene, der nesten all vekt har vært lagt på argumenter for at Island overhodet ikke har noe ansvar vis-a-vis Icesave-sparerne, ville det ikke være veldig underlig om mange nå også mente det.

Visir.is gjengir i dag en meningsmåling som viser at 59,4 % av islendingene mener at Island ikke bærer noe ansvar for Icesave-innskuddene i Storbritannia og Nederland. 37,3 % mente at Island står delvis ansvarlig for disse unnskuddene, mens bare 3,3 % mente at Island står fullt ansvarlig. Visir gjengir ikke den nøyaktige ordlyden i spørsmålet som var brukt i undersøkelsen, som ble tatt opp i siste halvdel av forrige uke.

Omkring 60 % er tilfeldigvis omtrent den samme andelen av befolkningen som aktivt stemte nei på lørdag. Man kan derfor lure på om det er i ferd med å danne seg et flertall på Island som vil motsette seg enhver Icesave-avtale - uansett vilkår. Det er ingen som offentlig forsvarer dette standpunktet. Selv InDefence, som var hoveddrivkraften bak nei-bevegelsen, har understreket at Island vil betale - det er bare et spørsmål om hvordan.

Det kan se ut som den folkebevegelsen de startet ikke er enig. I så fall har man et problem - for Island kommer neppe utenom en ny folkeavstemning om et nytt forhandlingsresultat - like lite som Norge kan meldes inn i EU uten folkeavstemning.